fredag 5. juni 2009

Ett siste farvel

I dag ble vår lille bonus gutt lagt ned på minnelunden.
Det var godt å få tatt ett farvel. Da kan livet gå ett lite steg videre.



My mom is a survivor,
or so I heard it said.
But I hear her crying at night,
when all others are in bed.


I watch her lay awake
and go to hold her hand.
She doesn"t know I"m with her,
to help her understand.


But like the sands on the beachesthat
never wash away...
I watch over my surviving mom,
who thinks of me each day.


She wears a smile for others...
a smile of disguise.
But through heavens door
I see tears flowing from her eyes.


My mom tries to cope with death
to keep my memory alive.
But anyone who knows her,
knows thats her way to survive.


As I watch over my surviving mom
through heavens open door.
I try to tell her angels
protect me forever more.


But I know it doesnt help her
or ease the burden that she bears.
So if you get a chance to visit her
and show her that you care.


For no matter what she says...
no matter what she feels.
My surviving mom has a broken heart
that time wont ever heal

6 kommentarer:

kaoz sa...

Nydelig og trist dikt. Trøstende ord på en trist og vanskelig dag. God klem

Gurimalla! sa...

Mine tanker går til dere! Klem.

Marita sa...

Vakkert dikt.. Klem

Pauline sa...

Flott dikt!
Har tenkt på deg!! Klem!

minon sa...

Skjønner det var godt å få en fin avslutning. Diktet er nydelig. Håper det går bra med deg og dine.

Klem fra meg

Anonym sa...

Dette diktet rørte meg sterkt. Sender de varmeste tanker til deg og din familie.

Blåfugl