Bloggen min har stått lenge stille, og aner ikke hvor lang tid det tar før det blir liv her igjen.
Hadde aldrig trodd da jeg la inn fødsel tickeren min her i bloggen på onsdag den 14 januar att vi skulle miste vår lille bonus gutt samme kvelden.
Vi hadde så mange planer og brukte lang tid på å bestemme oss for nr. 4
Var så glad og spent da testen var positiv i begynnelsen av oktober. Det klaffet perfekt med alle planer vi hadde.
Hadde blødninger stort sett hele tiden, og ellers så svingte formen noe voldsomt.
Var på 3 ultralyder, og på den iste så alt så bra ut, morkaken hadde flyttet seg, og alt lå til rette for att blødningene skulle stoppe. bare 1 liten uke etterpå gikk vannet, og lille bonus døde nok med en gang i uke 17+3
Vi var så sikre på att det var en liten gutt noe som viste seg å stemme.
Trodde aldrig vi skulle havne i denne situasjonen, men ser jo i ettertid att dette svangerskapet var ikke som de 3 andre, og følelsen av att noe ikke stemte ga seg gjeldende i att jeg torde ikke lage noe til den lille, og ikke torde de store planleggelsenen.
Sorgen og savnet er for øyeblikket nesten ikke til å bære, men vet att det MÅ komme bedre dager der vi igjen ser videre og planlegger nye ting.
Vi har tross alt Duttemann og Tullemor som trenger oss, og som også ble kastet inn i dette ukjente som å miste en lillebror.
Skal prøve å få tatt opp litt sying igjen nå når ungene skal i Barnehagen igjen på onsdag.
Kjenner jeg må gjøre noe, og ikke bare sitte her. Så forhåpentligvis er jeg igang igjen om ikke så lenge.
